Stuttbeindæins på Djupskolen

Det er spennende å bli konfrontert med egen filosofi. Jeg sier selv at man skal prøve grensene sine fordi vi ofte begrenser oss mer enn hva kapasiteten vår er. Djupskolen ved Hans Christian Medlien utfordret nettopp mine antatte grenser.

Helt fra jeg startet å holde foredrag for grupper, har jeg sverget til PC og Powerpoint som hjelpemiddel. Slike presentasjonsverktøy virker beroligende på meg og er et manus for å huske de vesentlige poengene i historien. Derfor følte jeg meg rimelig usikker og funksjonshemmet da jeg ble bedt om å fortelle historien min UTEN tekniske hjelpemidler. Men selv om det var min umiddelbare reaksjon, var jeg fast bestemt på å ta utfordringen. Og det skapte mange kreative muligheter. Presentasjonen ble gjennomgått i hodet på flere måter der jeg så for meg selv i flere versjoner. For det er jo noe av det jeg betegner som min styrke. Jeg har en unik fleksibilitet – variabel høyde. Faktisk er denne tilnærmet trinnløs innen et viss spekter, selv om det av praktiske årsaker. Derfor ble dette virkemiddelet også brukt under foredraget.

Stuttbeint Geir Arne

Geir Arne i høyden

Dagen på Djupskolen ble minneverdig på flere måter. Gruppa som deltok på dagen var lydhøre og engasjerte. Og jeg fikk veldig fort følelsen av en tilhørighet. Derfor fløy mine to tilmålte timer unna i rakettfart. Og vi hadde det moro! Noen fikk til og med prøvd seg på litt ledsaging i terreng.

Da min halvdel av dagen var gjennomført, fikk jeg gleden av å delta på dagens andre seanse med ekteparet Kleiven som fortalte sin historie om sine livsperspektiver som tydelig har blitt beriket med Ruben – deres 26 år gamle autistiske sønn. Les mer her.

Takk til Hans Christian Medlien, U8 og Djupskolen for et lærerikt oppdrag. Og takk for begeistringen! Det er en ære å få denne!