Det finnes så uendelig mange muligheter og utfordringer. I fjor pigget vi fra Gausdal til Beitostølen. Det ga mersmak til enda lengre piggeturer. Resultatet ble den lengste turen jeg har gjennomført i egen regi. Hjem til hjem.

Jeg husker ikke helt ideen sin opprinnelse, men vi endte opp med en tur nordover mot Dovre for å pigge mot min opprinnelse og mot «Enige og tro til Dovre faller» for å markere at vi har hatt 200 år med egen grunnlov. Naturlig nok måtte turen da være over 200 kilometer.

Kjernegruppa på tur var veletablert. Tor Olav og pappa har vært med på både «I viljens landskap» og «Riddere til Stølen». I tillegg inviterte jeg med flere av både nye og «gamle» turvenner. Marit Figenschou, Øyvind Glendrange og Frøydis Asp Ormåsen hadde mulighet til å komme med fra Venabu.

Vinteren i Norge er lunefull. Vi fikk oppleve en god variasjon. Første dag bestemte værgudene seg for å snu vinden som hadde blåst fra sør i hele vinter. Resultatet ble 15 m/s i motvind og trått føre. Vi hadde også en dag hvor vi knapt nok så til neste stikke. Men det ble stadig bedre, og da vi kom hjem (til Dovre) stilnet vinden og solen strålte!

Nå samler jeg inntrykk. Noen er i bildeform og andre skal skrives ned. Det blir også laget foredrag om turopplevelsen. Ta gjerne kontakt om dere vil høre denne historien eller andre opplevelser og perspektiver!

Tusen takk til Sparebank 1 Gudbrandsdal, Dovre kommune, Venabu Fjellhotell, Sel kommune, Dahlen Husky, Ringebu kommune, MOT Sel, Smuksjøseter, Den norske Fjellskolen Rondeheim, min kjære Tatjana, Bernhard Svendsgard, Hjerkinn Fjellstue, Friisvegen Turistsenter, Stian Brenden, Dovre Fjellstyre og ikke minst mine turkamerater som bidro til å få gjennomført en spektakulær reise mot hva jeg oppfatter som vårt nasjonalfjell!

Dette er en overordnet oppsummering og jeg vil legge ut mer om hver dag etter hvert.