Det skjer ting i kulissene. Jeg har ikke vært spesielt flink til å oppdatere dere om hva som skjer. Derfor blir dette innlegget om flere hendelser – alle om ski.

I vår skal jeg på tur igjen. Denne gangen vil jeg hedre Ridderrennet som arrangeres for 50. gang i 2013. Prosjektet er å pigge over fra Gausdal til Beitostølen. På denne turen skal jeg ha med meg en liten gruppe som blir offentliggjort noe senere. Vi starter i Gausdal lørdag 6. april og kommer fram til Beitostølen tirsdag 9. april.

På grunn av denne turen har jeg en litt annen forberedelse til Ridderuken enn før. Nå er ikke prestasjonen i selve Ridderrennet det største. Turen over fjellet har en høyere prioritet. Men jeg skal være med i konkurransen lørdag den 13. april og! Kjenner jeg meg selv rett, så gjør jeg alt jeg kan for å bli best mulig der i rennet.

Skisesongen har begynt for en god stund siden. Tradisjonelt har jeg sjelden vært på ski før nyttår. I år ble det to korte turer i romjula. En gang første juledag i Asker sammen med kusinen min og hennes australske mann, og en gang på Heistadmoen sammen med Tatjana. Jeg kjente at det var en veg å gå for å komme i god form, men det var god tid ennå.

Den første fjellturen hadde jeg med pappa for vel en måned siden. Vi startet ved Synstgardseter i Vestre Gausdal, hvor vi også skal starte når vi skal over fjellet. Denne januardagen var vi på rekognoseringstur for å bli kjent i løypene fra start. Det er et par alternative ruter. Vi valgte ikke den riktige på denne turen. Men dagen ble bra med hyggelig selskap.

Vi tok en ny tur uken etter, denne gangen på Torpaåsen. En dag med litt ruskete vær. Jeg testet også staver med mye større trinser enn jeg har vært vant med. Det gikk overraskende bra. Den største bekymringen denne dagen var venstre skulder som kranglet litt. Men med systematisk trening skal jeg nok få redusert det problemet nok til turen.

Den flotteste turdagen hittil var nok på Høvringen for halvannen uke siden. Jeg var på tur fra Östersund til Lillehammer og hadde overnattet på Dovre. Det var ti minus nede i bygda. Jeg skulle i møte på Otta på ettermiddagen, og hadde formiddagen fri. Da var det veldig greit å ta en tur til Høvringen. Det var litt overskyet da jeg kom opp dit, men ganske mildt. Etter en stund kom mer og mer sol fram gjennom skylaget. Men det beste av alt var at det knapt nok var et vindpust. Jeg stoppet flere ganger for å høre på stillheten. Ruta jeg valgte var opp mot Peer Gynt hytta. For å være sikker på å rekke møtet, snudde jeg etter cirka fem kilometer.

Forrige lørdag ble adskillelig kaldere. Jeg synes det er greit å få startet ganske tidlig hvis jeg har mulighet. Så jeg var på Birkebeinerstadion rundt klokka ni. Da var det – 17 hjemme. Og på myrene rundt stadion var det faktisk -22. relativt friskt. Men jeg blir sjelden kald i bevegelse, så jeg pigget opp til Sagmyra. Der oppe vurderte jeg å fortsette rundt Inga Låmi løypa, men det ble for fristende å skli ned de lange bakkene samme veg jeg kom fra.

Derfor ble vinterens første runde i Inga Låmi i morges. Jeg velger som regel å gå den motsatt veg, via Kroken og opp mot Mesnasaga og til Sagmyra. Av en eller annen grunn føles det lettere enn å pigge opp den vegen som konkurransen går. Det gjorde jeg nå og. Det er herlig med nedoverbakkene der jeg bare kan krype sammen og konsentrere meg om åholde sporet. Gir en god fartsfølelse! Turen tok en time og tre kvarter. Det inkluderte et par tre stopp for å nyte naturen. Det er tross alt en tur. Sola kom også fram etter hvert, så det eneste som manglet var en elg eller et annet villdyr.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til overnattingstur i fjellet på ski!