Feige ut?

av | 15. aug 2015

«Vil du ha billetten?». Jeg står og ser på bakken. Tatjana står over meg på tribunen og ser oppspilt ut. Hun gleder seg som en unge! Jeg tenker stort sett på å bli ferdig med dette. «Mener du det?», spør hun tvilende. «Ja», kommer det kontant tilbake.

Det hele begynte på bursdagen min. Vi var på hotell i forbindelse med Camp Villmark. Og jeg fikk en konvolutt på sengen. Tatjana så like oppspilt ut som i dag. I hånda satt jeg med et gavekort til Kollensvevet. Inni meg tenkte jeg stort sett på hvordan jeg kunne komme unna dette uten å skuffe den snille kjæresten min som bare ville finne på noe moro vi kunne gjøre sammen. «Du vil jo utfordre komfortsonen din», smilte hun da jeg forsøkte å spøke meg unna. «Jo, du har rett i det…»

Så jeg prøvde å overbevise meg om det samme. Sannheten er at jeg har høydeskrekk. Jeg husker vi var på Aurstaupet for et par år siden. Jeg måtte krype på magen utover. Til og med da følte jeg at jeg ble dratt utover kanten. Hvorfor skulle jeg da fly over Holmenkollbakken. Men tanken hennes var kun av godhet.

Forrige uke fant vi ut at vi skulle utnytte gavekortet. Vi valgte å være hele helgen og bestilte rom på Scandic Holmenkollen Park. Her er det skikkelig koselig. Og veldig nære bakken. Vi hadde en veldig koselig kveld i går og kunne slappe av med en god frokost. Så skulle vi til bakken.

Jeg var innstilt på å prøve. Men da jeg kom til tribunen og så første mann som kom svevende nedover skjønte jeg: Dette er ikke min greie! Tankene kvernet når vi klatret oppover tribunen. På toppen hadde jeg bestemt meg.

En ting var redselen for å gå opp der. Hadde jeg enda sett en nytte i det. Men den konkrete erfaringen følte jeg heller ikke ville gi meg noe for tiden etterpå. For meg ville det gitt mye mer mening å lære meg å mestre stryk og fossefall i kajakk. Eller klatre i en vegg. Det ble enda klarere for meg nå at luftakrobatikk er nok ikke på ønskelisten.

«Hvis jeg gjør dette, så gjør jeg det bare for å glede deg. Jeg kommer til å grue meg helt til jeg er festet der oppe,» forklarte jeg henne. «Men du har vel lyst?»

«Vil du ikke i det hele tatt?»

«Nei. Jeg er helt sikker nå. Det er mye bedre om du bruker gavekortet.»

«Men da må du få en annen gave.»

«Det er ikke nødvendig. Jeg synes det er mye hyggeligere at du som gleder deg får bruke gavekortet i stedet for at du må kjøpe en ekstra billett til deg.»

«Er du helt sikker?»

«Helt sikker,» smiler jeg. Inni meg følte jeg nok at jeg skuffet henne. «Jeg setter meg ned i bunnen av bakken og tar bilder».

Heldigvis er hun veldig forståelsesfull. Vi gikk til inngangen og hun slapp gjennom. Jeg gikk til bunnen av bakken.

Fra den posisjonen så det ikke så veldig skummelt ut. Men jeg var fortsatt like trygg på valget. Og da Tatjana kom susende ned et par timer senere (det var lang kø), ble jeg enda tryggere på valget. Stjernene i øynene hennes viste at vi brukte gavekortet på riktig person. Og jeg turte å si nei…

Se også

Geir Arne på fjelltur med korte proteser og staver. Foto.
jan 21 2024

Våre fjell?

Bruken av fjellområdene i Nord-Gudbrandsdal er gjenstand for mye debatt. Interessekonfliktene skjerpes nå når villreinen har fått bekreftet svært dårlige levekår....
En dame med grå genser sitter foran en pc. I bakgrunnen en skjerm med et bilde av en hjemmeside
des 19 2023

Nye tider, nye sider

Høsten har vært en tid for oppussing og veivalg i Funkibator. Det var på tide å rydde i ambisjoner og mål. Det gjelder å finne tilbake til utgangspunktet. Formålet med...
To menn står utenfor en grind
mar 06 2023

Bli med Stian å gå mot kreft og ensomhet!

Personer som følger drømmene sine, inspirerer meg. Og de som også kobler det opp mot en større sak enn sin egen selvrealisering får enda mer respekt. Nå har jeg blitt...
To menn kommer gående mot kamera på sti.
des 12 2021

Universell utforming i villmark

Målsettingen med universell utforming bør være å gi like muligheter. Men når beveger vi oss ut av vårt menneskeregulerte samfunn til det økologiske mangfoldet? Skal...
Geir Arne sykler i Grimsdalen
des 31 2020

Hva lærte jeg av 2020?

Det er sagt mye om året 2020. Veldig mange har slaktet det. Selvsagt kunne jeg godt unnvært smittefaren, men mine egne erfaringer fra i år ville jeg ikke vært foruten....
aug 28 2020

Moskussafari med barn.

«Ser du den?» Jeg peker over mot andre siden av dalen. To unger ser febrilsk. En tror han ser den hun andre er mer i tvil. Forskjellen mellom moskus og stein kan være...
jul 31 2020

Skattejakt på Dovrefjell

Jeg ser dem nede i dalsøkket. De går målrettet. Klarer jeg å holde dem unna med stutte bein? Det står om 100 år fiskerett. Fjellstyrene er 100 år i år. I den...
jul 15 2020

Tour de Dovre: Opplevelser fra en håndsyklist

«Det var en strålende tur! Og Grimsdalen var bare helt fantastisk!» Stemmen fra Bergen tilhører en overveldet håndsyklist som ringte meg etter Tour de Dovre. Hein...
X